Betydningen av å øve
Er det ikke bare å være til stede?
Min mor pleide å spørre meg: "Hva er det egentlig du holder på med?" Da jeg forklarte dette med nærvær og mindfulness så godt jeg kunne, så hun bare på meg og svarte: "Er det ikke bare å være til stede?"
Og hun hadde jo rett, egentlig. Hun var en naturlig nærværende person, jordnær, opptatt av det nære. I teorien er det jo nettopp dette det handler om: Å være til stede i meg selv – med det som skjer i kroppen og i sinnet – samtidig som jeg er åpen og til stede i situasjonen jeg befinner meg i. Hadde vi klart det, helt naturlig, så hadde vi kanskje ikke hatt behov for øvelser i det hele tatt. Da kunne vi bare være i verden, slik barn ofte er: Åpne og tilstede akkurat her og nå.
Men så lett er det ikke.
Hvorfor vi trenger å øve
Det som skjer, er at oppmerksomheten vår hele tiden bindes opp av tanker, planlegging, grublerier og forventninger. Store undersøkelser viser at vi voksne faktisk tilbringer omtrent halvparten av tiden vår i en slags mental frakobling – identifisert med egne tanker og følelser. Og da hjelper det lite å bare si "vær til stede".
Vi trenger å øve.
Ikke for å få det til perfekt, men for å bli bedre til å gjenkjenne følgene: Når er jeg åpent til stede? Og når er jeg fanget i hodet mitt? Når sitter jeg fast i tankekjør, og når er jeg faktisk her – med det som skjer i meg og rundt meg?
Nærvær handler om å komme tilbake
I en enkel, formell øvelse – som en pustemeditasjon – skjer dette gjerne hundre ganger: Jeg legger merke til at oppmerksomheten har forsvunnet, og så henter jeg den tilbake. Og hver gang jeg kommer tilbake, styrker jeg oppmerksomhetsmuskelen - evnen til å være tilstede.
For nærværet er der hele tiden. Det er ikke noe vi må skape – det handler bare om å åpne seg for det. Det er denne evnen vi trener på. Og når den blir mer stabil, blir det også lettere å være til stede i en samtale, i et møte, eller i en aktivitet jeg holder på med.
Samtaler skjer ofte mellom to separate bobler
Jeg opplever det stadig i mitt eget liv. Etter mange år sammen med min kone, kan vi fortsatt misforstå hverandre. Vi avtaler noe – og så viser det seg at vi har oppfattet det helt ulikt.
"Men du sa jo at vi skulle møtes der?"
"Nei, jeg sa vi skulle møtes her!"
Og da slår det meg ofte: Jeg har ikke lyttet ordentlig. Jeg har vært fanget i min egen forforståelse. Jeg har tolket – i stedet for å ta imot.
Veldig ofte snakker vi til hverandre – i stedet for med hverandre. Jeg er i mitt, og du er i ditt. Og så tror jeg at jeg forstår hva du mener, fordi jeg tolker det du sier gjennom mine egne tanker og erfaringer.
Det skjer lynraskt: Du sier noe, og straks oppstår det en tanke i meg. En tolkning. Og så handler jeg – ut fra at jeg tror jeg vet hva du mener. Men det gjør jeg jo ikke. Jeg er ikke inne i deg.
Å bli litt mer bevisst på dette – når jeg tolker, og når jeg faktisk lytter – det er en helt sentral del av nærværstrening. Å legge merke til min egen indre dialog mens du snakker. Ikke for å stoppe den indre dialogen, men for å lytte bedre. Og nettopp derfor er formelle øvelser så viktige. De hjelper oss å bli mer bevisst. De gir oss muligheten til å åpne opp – også når vi er i møte med andre.
Oppsummert: Hva du kan gjøre for å trene nærvær i hverdagen
Formelle og uformelle øvelser henger sammen. Målet er ikke øvelsene i seg selv – men å kunne være mer til stede i livet.
Her er noen konkrete råd:
Øv regelmessig på en enkel nærværsøvelse – som å følge pusten i noen minutter daglig. Eksempelvis gjennom dagens øvelse.
Stopp opp og spør deg selv: Er jeg her nå? Eller er jeg fanget i tankene mine?
Gi deg selv rom for å komme tilbake, igjen og igjen. Det er selve treningen.
Legg merke til når du fortolker i stedet for å lytte, særlig i samtaler. Vær nysgjerrig på den indre dialogen.
