Nærvær i dine relasjoner
Nærvær er en relasjonell praksis
Når vi snakker om nærvær, tenker mange på det som noe man gjør alene – å meditere, å puste, å være stille. Men i min (Michael) erfaring er nærvær dypest sett en relasjonell praksis. Vi trener på nærvær for å kunne møte andre – og oss selv – på en bedre måte.
Relasjon betyr egentlig å bli forbundet igjen. Men ofte opplever vi at forbindelsen er brutt. Ikke bare til andre, men også til oss selv. Kanskje er det nettopp der vi må begynne: ved å komme hjem til oss selv, i oss selv.
Hva skjer i meg akkurat nå, i møte med denne situasjonen? Med dette mennesket?
Dette er lett nok når ting er hyggelige. Men det blir straks mer krevende når vanskelige følelser dukker opp. Og det gjør de jo, før eller siden.
Noen råd for å komme hjem til deg selv:
Stans opp og legg merke til kroppen din akkurat nå.
Spør deg selv: Hva føler jeg? Hva tenker jeg?
Anerkjenn det du merker, uten å prøve å fikse det.
Dobbeltrettet oppmerksomhet: Å være med deg selv og den andre
En kollega jeg har jobbet mye med, Anne Sælebakke, lærte meg noe jeg har hatt stor nytte av. Hun er opplært ved Vekstsenteret i Danmark, hvor de vektlegger det de kaller dobbeltrettet oppmerksomhet. Det handler om å være til stede i kontakt med et annet menneske, uten å miste kontakten med deg selv.
De opererer med noe som kalles 60/40-regelen:
60 prosent av oppmerksomheten er hos deg selv – hva som skjer i kroppen din, hvilke følelser og tanker som er til stede.
40 prosent er rettet mot den andre – lyttende, åpen, nysgjerrig.
Dette er selvsagt ikke matematikk, men det gir en retning. Mange av oss går inn i relasjoner med 100 prosent av oppmerksomheten rettet utover – mot å forstå, hjelpe, argumentere, forsvare oss. Da mister vi oss selv. Andre går motsatt vei – og blir så fanget i egne reaksjoner at de mister kontakten med den andre.
Prøv 60/40-regelen neste gang du er i samtale:
Legg merke til hvordan kroppen din har det mens du lytter.
Vær oppmerksom på hvilke følelser og impulser som dukker opp.
Hold en liten del av deg selv «hjemme hos deg», også når du er fullt engasjert i den andres ord.
Fra autopilot til bevisst respons
Vi er vanedyr. Når vi møter følelser eller sterke meninger i en relasjon, er det lett å reagere på autopilot. Vi handler ut fra gamle mønstre – ofte lært tidlig i livet. Det er helt menneskelig. Men det er også mulig å øve på noe annet.
Hvis vi klarer å være i kontakt med oss selv – også når det stormer litt – kan vi få et lite mellomrom. Et rom der vi ikke bare reagerer, men kjenner etter: Hva er en god respons her?
Dette mellomrommet kan gjøre hele forskjellen.
Slik kan du trene på bevisst respons:
Øv deg på å kjenne igjen når du blir trigget.
Anerkjenn det som skjer i deg, uten å skylde på den andre.
Vent litt før du svarer. Kjenn etter hva som er riktig – for deg og for relasjonen.
Når det blir vanskelig – fortsett å øve
Alt dette høres kanskje enkelt ut i teorien. Og det kan det også være – når livet er lett, samtalene går greit og vi er på et bra sted med oss selv.
Men så kommer de øyeblikkene når noe virkelig vekker noe i deg. Når det svir litt. Når du kjenner uro, irritasjon, kanskje til og med frykt eller skam. Da er det vanskeligere å holde fast i nærværet.
Men det er også da det virkelig betyr noe.
Min oppfordring til deg:
Prøv å ta med deg nærværspraksisen inn i hverdagslige møter.
Legg spesielt merke til hva som skjer i deg i de krevende relasjonene.
Bruk kroppen din som kompass – den forteller deg mer enn du tror.
God praksis – i møte med deg selv og andre
Så, dette var noen tanker om nærvær i relasjoner. Jeg håper du finner noe i dette du kan ta med deg inn i uken. Ikke som et nytt krav, men som en nysgjerrighet: Hva skjer hvis jeg forsøker å være litt mer med meg selv, også i møte med andre?
