Meditasjon reduserer selvkritikk og styrker selvaksept
Hvordan behandler du deg selv når du har det vanskelig?
Når du står overfor en utfordring, gjør en feil eller ting ikke går som du hadde håpet – hva er din umiddelbare reaksjon? Går du til angrep på deg selv, kritiserer og klandrer deg selv for ikke å være god nok? Eller møter du deg selv med vennlighet, støtte og forståelse?
For mange av oss er selvkritikk en konstant indre stemme – en slags slem fotballkommentator på skulderen som alltid påpeker feil og mangler: "Hvorfor gjorde du det sånn? Du dummer deg alltid ut! Der gjorde du det igjen." Denne indre kritikeren kan være krevende, men gjennom nærværstrening kan vi lære å håndtere den på en annen måte.
Nærvær som verktøy for selvaksept
Mange opplever at de har vært strenge og dømmende overfor seg selv i årevis, ofte uten å være klar over det. En av de viktigste effektene av regelmessig nærværstrening er at den gradvis endrer måten vi behandler oss selv.
Nærvær handler om å tillate virkeligheten å være slik den er. Når vi praktiserer meditasjon (nærværstrening), vil selvkritikk og ubehagelige tanker dukke opp underveis – og da har vi et valg. I stedet for å bli fanget i kritikken, kan vi velge å anerkjenne den: "Akkurat nå sitter jeg og kritiserer meg selv. Sånn er det nå." Denne enkle anerkjennelsen skaper et mellomrom – et øyeblikk av frihet – hvor vi kan velge å flytte oppmerksomheten tilbake til for eksempel pusten eller kroppen. Hver gang vi gir slipp på selvkritikken er dette en vennlig handling mot oss selv, og dette skaper grunnlaget for selvaksept.
Hva om jeg stadig mister fokus?
Mange tror at de gjør noe feil når de mister konsentrasjon og foksus under meditasjon. De begynner å tenke: "Nå får jeg det ikke til. Jeg visste at dette ikke var noe for meg." Men sannheten er at dette ikke er et tegn på at noe har gått galt – tvert imot!
Hver gang vi merker at tankene vandrer eller fokus er et helt annet sted, får vi en ny mulighet til å øve på å vende vennlig tilbake til øvelsen. Hver gang vi gjenkjenner den indre kritikeren, kan vi si: "Sånn er det nå," og vende tilbake til neste pust. Jo oftere vi gjør dette, jo mer etablerer vi en grunnholdning av vennlighet overfor oss selv.
Fra selvkritikk til større romslighet
Over tid vil denne praksisen ikke bare påvirke hvordan vi behandler oss selv, men også hvordan vi forholder oss til andre. Forskning viser at terapeuter som er svært selvkritiske, ofte har mindre toleranse for pasientene sine enn terapeuter som har et mer aksepterende forhold til seg selv. Når vi jobber med egen selvaksept, legger vi derfor også grunnlaget for en mer åpen og romslig måte å møte andre mennesker på.
Ingen “quick fix”, men en varig endring
Nærværstrening handler ikke om å eliminere all selvkritikk eller få en perfekt, positiv indre stemme. Heller ikke å kvele negative følelser med positivt selvsnakk. Det er ikke en elimineringsmetode, men en måte å møte det som oppstår i oss på nye måter. Når vi anerkjenner selvkritikken uten å gi den mer næring, mister den gradvis sin makt over oss.
Dette er en prosess som tar tid, men fruktene kommer av seg selv når vi fortsetter øvelsen – ikke ved å prøve å "fikse" noe, men ved å ønske virkeligheten og deg selv velkommen, akkurat slik du er.
Konkrete råd for å møte selvkritikk med nærvær:
Anerkjenn selvkritikken når den oppstår: "Akkurat nå kritiserer jeg meg selv. Sånn er det nå."
Skap et mellomrom: Gi deg selv et øyeblikk av frihet til å velge hvor du vil rette oppmerksomheten.
Vend tilbake til pusten eller kroppen: La tankene være der, men velg å fokusere på noe konkret.
Vær tålmodig: Øvelse over tid skaper en ny holdning av vennlighet og aksept.
Husk at dette også påvirker relasjoner: Jo mer aksept du har for deg selv, desto mer romslighet har du for andre.
