Er det rasjonelt å ha tillit?
Tillit kan virke irrasjonelt i en verden full av skuffelser, men når jeg øver meg i å ta imot pusten og øyeblikket som det er, oppdager jeg en indre ro. Jeg slipper trangen til kontroll og får mer plass til det gode – uten å lukke øynene for det vanskelige.
Hvorfor vi vil snakke om tillit nå
Med alt som skjer i verden av usikkerhet og utrygghet – opplever jeg (Even) at tillit blir viktigere i nærværstreningen min. Med alt som skjer kan det være naturlig å tenke at tillit ikke er rasjonelt. Så hvorfor i all verden praktisere tillit?
Er det rasjonelt å ha tillit?
Historien er full av håp og drømmer som ender i skuffelser. Jo mer jeg tenker på det, desto mer kan jeg konkludere med at det faktisk ikke er rasjonelt å ha tillit, fordi alt før eller siden vil gå i vasken på et eller annet vis. Den strengt rasjonelle tankegangen sier: «La oss droppe tillit og heller basere livet på skepsis og mistillit, så blir ikke skuffelsene så store.»
Mistillit og kontrolltrang er en byrde
Det neste naturlige steget i denne skepsisen er gjerne forsøk på å få kontroll. Hvis jeg ikke stoler på at livet bærer meg, kan jeg bli fristet til å kontrollere det som skjer rundt meg. Jeg vil planlegge og styre slik at jeg unngår svik, skuffelser eller sykdom. Men det er en illusjon at jeg kan kontrollere alt som skjer. Denne kontrolltrangen blir rask en tung bør å bære fordi mye av det som skjer oss er utenfor vår kontroll.
Betingelsesløs tillit til øyeblikket
Tillit, slik jeg (Michael) opplever det i nærværstrening, er ikke betinget av at livet skal gå «min vei». Det er ikke en forestilling om at ting kommer til å ordne seg sånn jeg vil. I stedet er det en øvelse i å møte øyeblikket akkurat som det er. Jeg setter meg ned, ønsker pusten velkommen, lar den strømme inn og ut av kroppen, og aksepterer at livet utspiller seg i meg og rundt meg uten at jeg kan forutsi eller styre alt som skjer.
Når jeg øver på denne formen for ubetinget tillit, merker jeg at jeg tar inn livet i større bredde og dybde. Jeg blir mer mottakelig både for det som er vanskelig og det som er godt. Jeg får et større rom til å la erfaringer komme og gå uten å spenne meg i konstant beredskap.
Når tillit møter frykt
Det finnes et uttrykk: «Frykt banket på døren, tillit åpnet – men det sto ingen utenfor.» For meg (Even) sier dette noe om at når jeg møter livet med et åpent sinn, ser jeg kanskje at mye av frykten ikke var reell. Den fantes mest i mitt eget hode. Og jo mer jeg fokuserer på alt som kan gå galt, jo mer overser jeg alt som går bra.
Et lite eksperiment jeg liker, er å be deg se deg rundt i rommet og registrere alt som er rødt. Så, etterpå, spør jeg: «Hva var blått?» Hvis du bare var opptatt av det røde, ble det blå automatisk oversett. Slik er det også med livet: Det vi gir oppmerksomhet, vokser. Det vi gir oppmerksomhet blir vår virkelighet. Gir jeg oppmerksomheten min til alt som kan gå galt, vil det fylle bevisstheten min. Gir jeg mer oppmerksomhet til mulighetene, det gode, og det som faktisk fungerer, vil jeg se mer av det.
Handlekraft og tillit går godt sammen
I vår forskning på nærværstrening ved Univsersitet i Oslo (UiO) og folkehelseinstituttet (FHI) fant vi at treningen styrket handlekraft - aktive forsøk på å håndtere livets problemer og utfordringer. Å øve tillit må ikke forveksles med passivitet eller handlingslammelse. Når vi er i stand til å stoppe opp, og ikke reagere automatisk (uten refleksjonsrom), blir vi bedre i stand til å ta gode, aktive, valg i livene våre.
Oppsummering og råd
For meg er ikke tillit en garanti mot skuffelser, men en måte å møte livet på som skaper mer ro, åpenhet og glede. Her er noen punkter du kan ta med deg:
Øv på å ta imot øyeblikket som det er: Sett av noen minutter der du bare sitter stille, merker pusten og aksepterer det som oppstår i kropp og sinn. Vi har mange nærværsøvelser som kan hjelpe deg med dette.
Vær oppmerksom på kontrollbehovet: Legg merke til når du strammer deg i jakten på kontroll. Kan du bruke dette som en påminnelse om muligheten til å gi slipp ved å komme tilbake til nærværet?
Se også etter alt som faktisk går bra: Det er gode grunner til å bekymre seg i denne usikre og utrygge verden vi lever i. Samtidig skjer det ofte mye fint. Å øve tillit er også å tillate seg selv å ta inn de gode tingene.
La oss se litt mer etter det gode, og la oss åpne døren når frykten banker på – kanskje er det ingen der.
