Hva mener vi egentlig med “nærvær”?

Nærvær er som en indre ryggrad

Sri Aurobindo sier at nærvær er en «værens-kjerne» dypt inni oss, noe vi kan støtte oss på og som gir oss fasthet – nesten som en indre ryggrad i møte med livets utfordringer. Jeg kan fortsatt bli stresset eller såret, men jeg er ikke lenger alene.

Vi har lyst til å gå litt «back to basic» og sette ord på hva nærvær egentlig er. Vi snakker ofte om det, henviser til forskning og teorier, men hva ligger egentlig bak ordet?

Jeg (Michael) husker særlig en gang da moren min, på sine eldre dager, spurte meg: «Nå må du forklare meg hva du egentlig holder på med.» Jeg fortalte henne om arbeidet mitt med nærvær – om forskning og undervisning. Hun lyttet, slik hun alltid gjorde, og sa så: «Ja, men er det ikke bare å være til stede da?» Hun var en praktisk og jordnær person som selv var meget tilstedeværende, og hun hadde lite sans for innviklede forklaringer. Noen ganger tenker jeg at hun og de store zen-mystikerne egentlig sier det samme: Når jeg hogger ved, så hogger jeg ved. Når jeg bærer vann, så bærer jeg vann. Når jeg skriver en e-post, så skriver jeg en e-post. Dette er nærvær.

I en akademisk hverdag kan jeg bli fanget av begreper og teorier, men den enkle, sanselige erfaringen av nærvær blir ofte borte i alt jeg har lest. Poenget er at nærvær ikke trenger å kompliseres. Det handler om å vende tilbake til det sanselige og umiddelbare – å faktisk være til stede i det som skjer.

Nærvær - helt konkret

Vær oppmerksom på øyeblikket du står i – uten å dømme eller forklare det. La sansene få lov til å registrere lyder, synsinntrykk, berøring og lukt. Legg merke til når tankene drar deg bort, og før deg selv vennlig tilbake til «her og nå».

Å være nær

Ordet «nærvær» kan deles i to: «nær» og «vær». For meg betyr «nær» at jeg må være nær meg selv, nær andre og nær livet generelt. «Væren» er en dimensjon ved tilværelsen som ikke egentlig kan forklares – den kan bare oppleves. Jeg sammenligner det ofte med naturen: Vann, fjell og blomster bare er. Trærne i skogen står der – selv om de vokser og endrer seg over tid, er de alltid en del av den samme væren.

I Norge er vi så heldige å ha mye natur rett utenfor døren. Å bevege seg i skogen eller langs sjøen, kjenne lukten av trær eller lyden av vann, gir en helt spesiell ro. Hvis jeg prøver å sette ord på hva denne «væren» er, går jeg egentlig bort fra selve opplevelsen. Engelskmennene har et fint uttrykk: «The proof of the pudding is in the eating.» Du kan ha hundrevis av oppskrifter og teorier, men du vet ikke hvordan det faktisk smaker før du prøver selv. Slik er det med nærvær også – du må erfare det.

Væren og naturens stille styrke

Finn et sted i naturen du liker. Sett deg ned der og bare observer. Pust rolig og kjenn på hvordan kroppen reagerer på stillheten eller lydene. Forsøk å beskrive minst mulig for deg selv; bare tillat at opplevelsen er der.

Naturlige innganger til nærvær: Fra svaberg til fallskjermhopp

Nærvær kan dukke opp i mange situasjoner, og jeg liker å spørre folk om eksempler på når de føler seg til stede i livet. Veldig ofte nevner flere at de sitter på et svaberg og ser utover vannet, eller at de har et eget tre på hytta de besøker hver gang de er der. Jeg hører også om folk som finner nærvær gjennom risiko og action – som ved fallskjermhopping eller go-kart-kjøring. Når du hopper i fallskjerm, finnes det ikke rom for å tenke på andre ting. Sansene åpner seg, og du er til stede i nuet.

Hogger du ved, er det det samme prinsippet: Hvis du blir værende i problemene dine i stedet for i øyeblikket, risikerer du å slå deg i beinet. Slik kan fare og spenning også invitere oss inn i et konsentrert nærvær.

Når er du nærværende?

Tenk på én situasjon i livet ditt der du følte deg totalt til stede. Reflekter over hva som skjedde da. Merk at nærvær ikke bare kommer gjennom ro; aktivitet og spenning kan også gi intens tilstedeværelse. Prøv å gå inn i hverdagslige gjøremål med full oppmerksomhet – som å vaske opp eller lage mat.

Flyt: Å bli ett med handlingen

Når jeg virkelig forener meg med det jeg gjør, oppstår ofte en følelse som kalles «flyt» – eller «å være i sonen». Jeg opplever det gjerne når jeg driver med idrett, kunst eller aktiviteter som krever full konsentrasjon. I slike øyeblikk er jeg ett med handlingen, og tankene er ikke noe annet sted enn akkurat her. Det er egentlig det samme vi trener på når vi øver nærvær gjennom meditasjon eller yoga. Vi forsøker å knytte oppmerksomheten til for eksempel pusten, slik at sinnet ikke forsvinner i fortid eller fremtid.

Samtidig er jeg klar over at mange lurer på hvorfor vi trenger å praktisere nærvær i formell trening når det finnes så mange «naturlige» innganger. For meg handler det om å bygge en sterkere bevissthet. Jeg sammenligner det av og til med å trene en muskel; regelmessig meditasjon gjør at jeg lettere kan finne ro og flyt i situasjoner som ellers ville stresse meg.

Nærvær som en indre ryggrad

Jeg finner mye inspirasjon i korte tekster og dikt som peker mot denne tilstedeværelsen. Det er noe i poesien som åpner opp for erfaring snarere enn å beskrive et faktaregister. En tekst av Sri Aurobindo sier at nærvær er en «værens-kjerne» dypt inni oss, noe vi kan støtte oss på og som gir oss fasthet – nesten som en indre ryggrad i møte med livets utfordringer. Jeg kan fortsatt bli stresset eller såret, men jeg er ikke lenger alene. Dette nærværet er i meg, hele tiden.

Hans Bøhli har et nydelig lite dikt:

«Et er nødvendig i denne vår vanskelige verden av heimløse og husville:
å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket og puss sotet av lampen
slik at menneskene langs veien
kan se lys i dine bebodde øyne.»

For meg sier det noe om at nærvær ikke bare handler om å ha det godt i meg selv, men også om å være mer tilgjengelig for andre. Det oppstår en relasjonell kvalitet ved nærvær – en forbindelse mellom meg og deg som blir tydeligere når jeg faktisk er til stede.

Poesi som inngang til nærvær

Les eller lytt til dikt, uten å analysere dem for mye. Kjenn heller etter hva de vekker i deg. Tenk på nærvær som en ryggrad: Noe stødig du kan lene deg på, selv i krevende øyeblikk. Vær oppmerksom på at nærvær styrker kontakten med andre – det gjør deg mer åpen og lyttende.

Er det ikke bare å være til stede, da?

Nærvær trenger ikke å være komplisert. Som moren min pleide å si: «Er det ikke bare å være til stede, da?» Samtidig er det en rik verden å utforske. Noen finner nærvær i naturen, andre i action og fart, og noen i den daglige meditasjonen. Jeg tror alle disse veiene kan lede til en dypere forståelse av hva «nær» og «vær» egentlig betyr. Og nettopp der, midt i erfaringen, ligger muligheten for ro, kontakt og et mer tilstedeværende liv.

Takk for at du ble med meg på denne utforskningen av nærvær. Håper du finner noe nyttig å ta med deg videre.